YouGov-data forteller hva europeerne synes er de viktigste spørsmålene EU står overfor

YouGov-data forteller hva europeerne synes er de viktigste spørsmålene EU står overfor
av

En undersøkelse i 11 land viser at folk i disse landene konsekvent oppgir immigrasjon og terrorisme som de viktigste spørsmålene EU står overfor

Til konferansen om Unionens tilstand på Europa-universitets institutt i Firenze har YouGov gjennomført en ny undersøkelse i 11 EU-land. Den tar for seg hva folk synes er de viktigste spørsmålene som Den europeiske union står overfor, om de stoler mer på EU eller den nasjonale regjeringens evne til å løse dem, og hvor mye støtte det er for å hjelpe andre land i EU.

Vi gjennomførte undersøkelsen i de seks største EU-landene (Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Polen) samt i Danmark, Sverige, Finland, Hellas og Litauen for å sikre bred dekning i forskjellige deler av EU.

De viktigste spørsmålene Europa står overfor

EU fortsetter å være en mangfoldig union med store kontraster mellom spørsmål og bekymringer i forskjellige land. I de tre sørlige europeiske landene vi undersøkte, betraktes arbeidsledigheten som det største problemet, men dette var ikke så utpreget andre steder i Europa.

Terrorisme anses som et stort problem for respondentene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, mens helse og trygd anses som svært viktige spørsmål i nordeuropeiske land og i Polen. Litauerne er de eneste respondentene som anså inflasjonen som det viktigste problemet nå, Sverige er det eneste landet der kriminalitet kom blant de tre viktigste spørsmålene.

Liknende mønstre viser seg når vi spør om hva som er de viktigste spørsmålene Den europeiske union som helhet står overfor. Mens de søreuropeiske landene sier arbeidsledighet, er det mer sannsynlig at de nordeuropeiske landene sier miljøet. Innvandring og terrorisme er de to spørsmålene som folk i hele EU anser som viktige spørsmål for Unionen (selv om de ikke anså dem som viktige for sine egne land).

Most important issues facing the EU

Hvem er best til å hjelpe?

Det er ingen stor forskjell mellom folks tillit til egen regjerings evne til å løse problemene og deres tillit til at EU kan gjøre det samme. Klimaendringene er det eneste området der folk har betydelig mer tillit til at EU kan bedre situasjonen (gjennomsnittlig 32 % av de spurte har tillit til at EU kan bedre tingenes tilstand, sammenliknet med 27 % for egen regjering). Når det gjelder militært forsvar og beskyttelse mot kriminalitet og terrorisme, har folk en tendens til å stole mer på sin egen regjering (selv om forskjellen er ganske liten).

Forskjellene mellom landene er mye større. Selv om det er noen trender (for eksempel har landene i Nord- og Vest-Europa en tendens til å stole mer på sin egen regjering enn på EU, mens det motsatte er tilfellet i Øst- og Sør-Europa), gjenspeiler dette sannsynligvis de forskjellige tillitsnivåene som folk i hvert land har til sin egen nasjonale regjering.

I Danmark er tilliten til at den nasjonale regjeringen kan gjøre tingene bedre gjennomsnittlig ti prosentpoeng høyere enn tilliten til EU, i Sverige er forskjellen ni poeng, i Storbritannia og Frankrike er den sju. I den andre enden av skalaen er tilliten blant folk i Litauen til at EU kan bedre tingenes tilstand elleve poeng høyere enn tilliten til egen regjering, mens forskjellen i Hellas er sju poeng.

Hvor villige er folk til å hjelpe andre EU-land som trenger det?

Når det gjelder holdninger til EUs solidaritet og inngripen, er det en kontrast mellom Nord- og Vest-Europa på den ene siden og Øst- og Sør-Europa på den annen side. Dette er en forskjell som i stor grad (men ikke helt) gjenspeiler forskjellen mellom de EU-landene som betaler mer inn til EUs budsjett enn de som mottar, og de som får ut mer enn de betaler.  

Da folk ble bedt om å plassere seg på en skala fra 0 til 10, der null var det samme som bare å bry seg om sitt eget land og 10 var det samme som å bry seg om alle EU-landene like mye, var den gjennomsnittlige skåren i Vest-/Nord-Europa 4,7, mens den i Sør-/Øst-Europa var på 6,3.

Den samme forskjellen kommer til syne når vi ser på noen spesifikke eksempler – f.eks. om Den europeiske union bør tilby hjelp hvis et annet EU-land står overfor en krise med gjeld, arbeidsledighet, innvandring eller en naturkatastrofe. Gjennomsnittlig mener 62 % av respondentene i Sør-/Øst-Europa at medlemsstatene bør tilby hjelp, sammenliknet med 47 % av respondentene i Nord- og Vest-Europa. 

Det er imidlertid noen interessante kontraster avhengig av hvilken type krise det gjelder. En overveldende majoritet sier at EU-land bør hjelpe hvis et annet medlemsland stod overfor en naturkatastrofe, og det samme gjelder folk flest hvis et annet EU-land skulle stå overfor en invasjon av flyktninger. Folk er mindre villige til at EU-land skal hjelpe et annet land hvis det skulle gjelde problemer med arbeidsledighet eller en uhåndterlig gjeld.

Det er også mindre sannsynlig at folk i de nordlige enn i de sørlige EU-statene vil støtte økt pengebruk fra EUs side – med ett interessant unntak.

I tillegg til folk i Sør-Europa støtter også tyske respondenter flere EU-skatter og mer pengebruk. En antar at respondentene i de sørlige landene støtter økt EU-skatt og pengebruk fordi de oppfatter at deres egne land sannsynligvis er nettomottakere. Tyske respondenter kan imidlertid tro at støtte til økt EU-beskatning kan spre kostnadene mer enn det nåværende store tyske bidraget.

Photo: Getty

Se hele undersøkelsen her

Les gjennom våre fellesskapsregler før du skriver et innlegg.